Dukkedilla (et pedagogisk øyeblikk)

Ja, jeg har faktisk fått dukker på hjernen. Ikke på den måten at jeg har tenkt å bli en sånn skrullete gammel tante som har huset fullt av dukker og kler dem opp og holder teselskaper og prater med dem. Nei da, jeg har fått for meg at jeg trenger å gå på et dukkekurs. Og ikke et hvilket som helst dukkekurs, heller...

( en Waldorfdukke fra butikken- ikke egentlig representativ)

Jeg har tenkt på det lenge , men ikke gått igang med å undersøke før nå- når det nesten er for sent... Jeg hadde to mulige kandidater på lista mi; Frøken Skikklig og Smilerynker. Frøken Skikklig har nettopp sluttet å holde kurs og det fikk meg til å få fart på sakene. Jeg har sendt en lang mail til Smilerynker og meldt meg på dukke-lage kurs hos henne. Nå krysser jeg fingrene for at jeg får plass før hun også går lei...

Waldorf-dukke-kurs var tidligere forbeholdt en liten eksklusiv skare av hjemmeværende husmødre med Antroposofiske aspirasjoner, og Steinerbarnehagepedagoger. Nå er de blitt populære i mye videre kretser.

(ei jente ifølge designeren på 5 år )

(-og en morsom klovn)

Det er nå mer eller mindre allment akseptert at barn har bruk for kvalitet i sine leker og omgivelser på samme måte som voksne. De trenger leker som stimulerer fantasien og kreativiteten. Leker som ikke kommer "ferdig-laget/ferdig-lekt fra boksen.

"Steiner-folk" lager faktisk kule interiør, morsomme klær, og skriver interessante blogger om det. De er i interiørmagasiner og på tv. Endelig er det blitt litt "in" å være "en Steiner".

Vi som har vært i gamet i mange år, vet jo selvsagt at det handler om mye mer enn trendy interiør, trendy klær og trendy mat. Livsstil er jo et populært ord for tiden og skal liksom dekke det meste...

Så gjenstår det å se om jeg faktisk kommer meg på kurs, eller om jeg må nøye meg med å fortsette å lese om det på nett hos smilerynker

Ingvild