Små og delikate.

Min mormor, som var en meget korrekt og til tider streng dame, hadde alltid en mening om hvordan ting skulle være. Småkaker var intet unntak, og her gjaldt det en ufravikelig regel : småkaker skulle være små og delikate. Bare en liten, søt munnfull og aldri et helt måltid.
 Da jeg var yngre tenkte jeg at det kanskje var et annfall av nøysomhet eller enda verre , gjerrighet. I voksen aldre ser jeg bare det enorme arbeidet som ligger bak kunsten å lage bittesmå kaker som helst skal være små kunstverk i tillegg. Pepperkakeformer finnes jo f eks i alle mulige størrelser og det er helt klart fristende å bruke de store formene for å bli fort ferdige,men akk så mye søtere det er med en diger haug med små kaker enn noen få store! Hadde tålmodigheten min vært større hadde kakene mine vært mindre!
Men nå ere ihvertfall EN sort i boks og det er bare 6 sorter igjen.

Granguirlander og grankrans er ferdig bundet og ligger bare å venter på at det skal bli slutten på november så de kan komme på plass. De ble laget sammen med gode kollegaer på jobb i formiddag.

3 søte svibler måtte få bli med hjem fra butikken  idag og de får garantert følge av flere etter som ukene går.

  

Ingvild